I det økonomiske og politiske kaoset som preget Weimarrepublikkens første år, oppstod en rekke høyreorienterte bevegelser i Tyskland. Også på ytterste venstrefløy oppstod revolusjonære grupper, inspirert av den sovjetiske modellen. Det kommunistiske partiet i Tyskland ble dannet 1918, og var ledene i et revolusjonsforsøk i Berlin 1919. Sosialdemokratene støttet seg til de konservative, og brukte hæren til å slå ned opprøret. En radikalisering til både høyre og venstre preget den politiske klimaet i Weimarrepublikken, som følge av økonomisk kaos og lite handlekraftige regjeringer.

I januar 1919 ble det nasjonalsosialistiske arbeiderparti (NSDAP) stiftet. Adolf Hitler som tidlig ble medlem, markerte seg som en dyktig taler og politisk agitator. Hitler overtok lederskapet i partiet i 1921. Han organiserte de ivrigste medlemmene i paramilitære stormavdelinger. SAs viktigste oppgave var å beskytte nazistenes egne politiske møter, og drive terror mot politiske motstandere. Inspirert av fascistenes marsj mot Roma i 1922, ledet Hitler et kuppforsøk i delstaten München i 1923, som var mein_kampf.jpgfullstendig mislykket. Hitler ble arrestert og dømt til 5 års fengsel for forederi. Myndighetene så veldig "mildt" på dette kuppforsøket. Hitler brukte rettssaken til å spre sitt politiske syn, sonet kun 9 måneder av straffen og hadde Rudolf Hess som sekretær. Under fengselsoppholdet benyttet Hitler tiden til å skrive sitt ideologiske hovedverk "Mein Kampf".

Til tross for forsøk på å knekke Weimarrepublikken fra høyre og venstresiden, samt galopperende inflasjon i 1923, var perioden mellom 1924-1928 mer stabil i den tyske staten. En av heltene fra 1.verdenskrig, general Hindenburg ble president i 1925. Sakte fikk den tyske middelklassen tro på det parlamentariske system og sluttet opp om de moderate partiene ved riksdagsvalgene.

Hitlers posisjon var svekket, og han forstod fra 1925 at han måtte oppnå politiske makten på et legitimt grunnlag. I denne fasen ble oppbyggingen av partiet hans viktigste oppgave.

Hitler skisserte i Mein Kampf hvilke utenrikspolitiske ambisjoner han hadde for Tyskland. "Vi vil gjøre slutt på den tyske ekspansjonen mot sør og vest og vende våre øyne mot landene i øst". I følge Hitler var den tyske nasjons skjebne, å underlegge seg de slaviske folkeslagene i Øst-Europa og Russland. "Dette veldige imperiet i øst, denne forbryterske jødisk-marxistiske staten, er moden for oppløsning". Målet var å skaffe Tyskland sitt livsrom i et storgermansk rike, hvor tyskerne utgjorde herskerklassen.

I tillegg uttrykte Hitler stor forakt for parlamentarismen og de politiske partiene som styrte Weimarrepublikken. Han erklærte at parlamentarismen var "uttrykk for menneskehetens verste forfall".

Det økonomiske sammenbruddet i USA i 1929, fikk store ringvirkninger for Tyskland. Mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var eksplosiv. Igjen ble Weimarrepublikkens politiske system satt på prøve og det hersket kaos. I tillegg stimulerte krigsskade-erstatningene til ytterligere nasjonal ydmykelse. De dårlige økonomiske tidene slo nesten umiddelbart ut til fordelt for de to antiparlamentariske partiene, nazistene og kommunistene.

Joseph_Gobbels.jpg
Joseph Gobbels
Foran riksdagsvalget i 1930, frontet nazistene en kampanje mot Versaillestrakten som appellerte til alle samfunnslag. Hitler drev en omfattende valgkamp, og viste seg som en svært dyktig taler. I tillegg fikk Hitler bruke Tysklands største film og presseimperium i sin propaganda. Dette førte til en eksplosiv fremgang for nazistene ved valget og partiet gikk fra 2,6 % til omkring 18 % oppslutning.


Nazistene organiserte grupper som stilte seg på bøndenes side, i kampen mot krisen i landbruket og tvangsauksjonene som fulgte. Denne støtten førte til at mange bønder sluttet opp om det nazistiske partiet. Den økende oppslutningen av den tyske kommunistpartiet drev middelklassen fra sentrumspartiene mot det nasjonalorienterte nazistpartiet. Personlig tok Hitler kontakt med storindustrien, som så med økende skepsis på kommunistenes fremgang. I 1932 fikk nazistene større respekt og støtte fra mektige industriledere. Hitler fikk gjennomslag i industrikretser ved å tone jødehatet og kampen mot sosialistene noe ned, ved å spille på nasjonalistiske strenger om et sterkt Tyskland, med privat eiendomsrett og at alle samfunnsklassene måtes samles under en sterk ledelse.

Hindenburg.jpg
President Hindenburg
Sommeren 1932 fikk nazistene 37.3 % ved riksdagsvalget, gjennom et meget dyktig valgkampapparat. Et stabilt styre ble likevel etablert, og det ble holdt nyvalg høsten 1932. Her gikk nazistene noe tilbake. Nazistene var likevel riksdagens største parti, og siden ingen av de andre borgerlige partiene klarte å danne en ny stabil regjering, trodde partiene at Hitler kunne kontrolleres innenfor en koalisjonsregjering med det borgelige partiene. President Hindenburg utnevnte Adolf Hitler til rikskansler i Tyskland 30.januar 1933.


Hitler skrev ut raskt til nyvalg, i håp om større støtte i riksdagen. Han hamret løs mot kommunister og sosialdemokrater, og fikk økonomisk støtte fra storindustrien under valgkampen. I tillegg ble riksdagsbygningen påsatt, noe Hitler utnyttet maksimalt ved å hevde at dette var starten på en kommunistisk revolusjon. Kommunistpartiet ble som følge av dette forbudt, og sosialdemokratene ble forfulgt og trakassert. Under disse omstendigheter gav de borgelige partiene i riksdagen Hitler diktatorisk makt i 4 år. Denne fullmaktsloven ble vedtatt av riksdagen i mars 1933, og gav Hitler midlet til å ta over staten.